Nils

_MG_6618_MG_6785_MG_6532Bilder eg tok av min redaktør til hans nye bok "Er hun din?". At Nils blei min redaktør er ein stor tilfeldighet. Det begynte med at Linda Klakken (som eg ikkje kjente då) leste min blogg. Ho tipsa Nils om denne bloggen, som igjen tok kontakt med meg for å høyre om eg nokon sinne hadde tenkt på å skrive noko lengre. Det hadde eg jo, men eg hadde liksom aldri hatt sjølvtillit nok til å leve ut tanken. Etter det begynte eg så smått på Parissyndromet. Eg brukte to år på å skrive den, og det var veldig gøy når den begynte å ta form. Eg hugsar eg ba Nils om å være ekstra streng med mitt manusskript, men han ropte berre heia heia og ba meg alltid om å skrive meir. Det hadde nok ikkje gått om eg ikkje hadde hatt den heiinga i bakgrunnen, eg hadde nok feiga ut eller blitt for sjølvkritisk. Det var i den perioden av tjueåra då folk rundt meg begynte å få fast jobb og bedre økonomi. Det stressa meg litt, for eg følte meg ofte som ein idiot når folk spurte kva eg dreiv med. Det er vanskelig å svare at man held på med ei bok uten å høyres ut som Hannah i Girls. Eg kjente meg som ein fuck-up i dei periodane eg hadde lite pengar og mangla trua på prosjektet. Det tar sjukt mykje tid å skrive. Eg elska å skrive den boka, men det var veldig skummelt å investere så mykje tid i noko. Men Nils var alltid sikker på at det kom til å gå bra. Noko eg i ettertid har tenkt var veldig modig av han. Han gav liksom mikrofonen til den som stod bakerst i lokalet, som ikkje eingong hadde bedt om den. Verdas litteraturhistorie har eit stort svart hol i seg, det manglar unge kvinner der. Eg berømmer Flamme Forlag for å ta inn unge kvinner uten å gjere det til ein uttalt kvinnegreie, og for å leite etter dei folka som gøymer seg under steinar. Finne dei som er skrivande, men som kanskje ikkje tør å skrive for andre enn seg sjølv. Det er dristig! No er det tre år sidan Parissyndromet kom ut og den hatt fleire opplag i trykken. Og sidan har det jo blitt ennå ei bok. Eg blir så stolt når eg tenker på det! Og takksam for at Nils ville lese det eg skreiv.